Hector - 8 epilepsianfall i alt siden mars

Den 18 og 19 november kom de to siste anfallene, med bare 8 timers mellomrom. Det første starta i heisen på vei opp søndag kveld, og han kom seg akkurat ut av heisdøra før det satte igang. Et forholdsvis lett et, som jeg også fikk filma ett minutt av slutten på selve anfallet med mobiltlf. Når det var over og han hadde reist seg opp så han at jeg satt på gulvet et par meter unna. Han prøvde først å gå vekk fra meg, men der var veggen i oppgangen så han snudde og gikk til siden for meg - og akkurat da kjente han meg igjen. Man ser det tydelig på videoen; ørene står rett opp når han er usikker og ikke vet hva som foregår, men med en gang han kjenner meg igjen legger ørene seg helt flatt og han klynker og prater mens han kommer og hilser. Fra han kommer til seg sjøl og til han kjenner meg igjen går det nå ikke mange sekundene, så det er jo bra. I en situasjon han får et anfall hvor vi er ute og han går løs som han pleier, så er det nå ikke så stor sjanse for at han stikker av fordi han ikke kjenner meg igjen slik som etter de to første anfallene og han stakk langt avgårde.

Det neste og åttende anfallet skjedde bare 8 timer seinere mandags morgen. Ute på verandaen, og det er mulig at han fikk det mens han sov. Jeg merka bare at det hadde starta og han lå på siden og rista. Et litt kraftigere enn det forrige og det tok litt lengre tid før han kjente meg igjen etter han reiste seg opp. Jeg satt på gulvet innenfor verandadøra mens han da var på utsiden. Jeg åpna forsiktig opp døra og prata lavt og rolig til ham. Skeptisk først men etter 10-20 sek kjente han meg igjen og jeg kunne åpne døra helt.

Seinere på dagen ringte jeg veterinær Torill Moseng og hun mente vi skulle sette opp dosen med Fenemal fra 150 mg til 250 mg pr. døgn. Jeg mistenkte at han ville bli enda slappere enn han var på 150mg, men selv etter å ha begynt med nesten dobbel dose så er han ikke blitt mer slapp. Faktisk så er han nå ganske så i form når vi er ute. Han løper mere enn tidligere, og han leker også mer.

Fordi han både er kastrert, går på medisiner for epilepsien og han også er rolig av natur så er han blitt litt for tung. Begynte med slankefór når jeg fant ut at han veide 44 kg. Etter første 12-kilos sekken gikk han opp 2 kilo til, men etter den andre så hadde han gått ned igjen en halv kilo. Det synes ikke så godt at han er for tung, er bare litt rund over rumpa. Jeg prøver å være hard og ikke gi for mange godbiter, og av slankematen får han kun de 370 g han skal ha pr. dag. Og kanskje nå når det ser ut til at han blir litt mer aktiv så vil han gå ned enda mer. Det er i hvert fall å håpe på.