Tok endelig en tur i skogen med Hector. Har sett for meg at han blir helt ferdig (sliten) bare å gå opp til skogkanten herfra, selv om det bare er ca 20 min å gå slakt oppover. Da vi gikk dit første turen i forrige uke var han litt slapp på veien opp, men når han kom inn i skogen kvikna han til og løp foran meg til vi kom fram til Skøyenpytten. Der forsvant han bort til den ene enden der det er en sandstrand, og sto der og venta på at jeg skulle kaste en pinne i vannet. Han badet mange ganger før vi skulle gå tilbake og ville nesten ikke gå hjemover. Jeg tok en ny tur to dager etter, og han koser seg ekstra når vi går i marka.
På mandag ble vi med Teddy og Trond en tur rundt Ulsrudvann. Han badet selvfølgelig også da, mens Teddy er fornøyd med å gå uti til buken. Idag dro vi til Skøyenpytten igjen, og Hector badet mange ganger. Og jeg hadde ganske mange stopp på veien hjem fordi han helst ville være igjen i skogen.
Nå har Hector hatt såpass mange anfall - 16 stykker de siste 14-15 mnd - at det ikke er noe nytt lenger. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke skrive så mye om dette lenger. Det er ordentlig vondt når det skjer, og livet mitt med en HG har blitt noe helt annet enn det jeg så for meg. Siste måned fikk han fire stykker, alle på verandaen og i forbindelse med søvn. Virker som det slår til enten mens han sover, eller han våkner og det skjer omtrent umiddelbart. Jeg kjemper for å få han ned i vekt, for han veide helt opp i 46,8 kg for halvannen mnd siden. Nå har jeg skifta fõr. Fra dyrt veterinær-slankefór til et billig merke som heter Brit. Der koster lightutgaven godt under halvparten i forhold til veterinærfóret. Og for første gang har han gått ned nesten en kg. Og det ser ut som han fungerer godt på det også.
ENGLISH:
Now Hector had so many epileptic seizures - 16 the last 14 months - there is nothing new anymore. Last month he had four of them, all on the front porch and during sleep. Seems like he gets it either while sleeping or when he wakes up, and then it happens almost immediately.
