Hest ? Hvilken hest ?

I fjor når vi begynte å gå tur i Skøyenparken traff vi av og til Venevild, en hest tilhørende Skappell gård som ligger mellom parken og Østensjø skole. Hun er en ærverdig gammel dame på 32 år, og liker godt å hilse på hunder. Da jeg filmet dette for et år siden syntes Hector det var stor stas og få lov til å hilse på hester. Nå kan vi gå rett forbi hester uten at han ser to ganger på dem, men han hilser  selvfølgelig også på dem av og til. Når vi går forbi hestene på Tveten gård hender det at de knegger høyt, og da skvetter Hector ganske godt.







Pyttenbaderne

Kim skulle prøve seg i vannet for andre gang i sitt liv. Den første var et ikke planlagt bad, og den gangen ble det visst en masse baksing og plasking. Litt plasking ble det denne gangen også, men til andre gang å være svømte Kim veldig bra. Hector har vært uti noen ganger nå og lært ganske godt kunsten å svømme, og som oftest svømmer han uten å plaske.Vi så ingen ormer ved Skøyenpytten denne gang, men en hel haug mygg var veldig til stede. Og mange myggestikk ble det den varme kvelden i skauen.

Kjapp tur til Skøyenpytten

På vei hjem fra Rema på Ulsrud stoppa jeg ved Bjartbakken på Oppsal og tok en tur inn i Østmarka med Hector. Det tar bare noen minutter å gå inn til Skøyenpytten derfra. Og Hector visste godt hvor vi skulle, for han løp langt foran på stien og kunne nesten ikke vente til vi kom opp til vannet. Han hoppa først over til en bitteliten flyte-øy som lå et par meter fra land, og klarte å skitne seg ordentlig til med noe jordgreier som lå i vannet akkurat der han hoppa uti. Og da måtte'n bare bade. Jeg fant en pinne og kasta den uti der hvor det er en liten sandstrand på motsatt side av der stien går. Fem-seks ganger kasta han seg uti og svømte ut etter pinnen. Han koser seg verre når han får lov til å svømme.

Reveopplevelser

Hmmm..... for 2-3 dager siden traff vi på en rev som løp tvers over hestejordene nedafor Tveten gård. Klokka var rundt 11 på kvelden. Hector reagerte voldsomt når han kjente lukta og løp avgårde rundt 50 meter samtidig som han knurra og bråkte. Riktignok feil vei, men likevel. Så nå ikveld -eller igår kveld blir det - klokka halv tolv, kommer vi samme veien ut av en liten småskog rett bak barnehagen. 150 meter unna der vi bor. Tenker på den reven for et par dager siden, og akkurat når jeg var der jeg så den da spretter akkurat samme reven fram fra høyre i gresset som vokser ganske høyt akkurat der. Denna gangen var den mye nærmere - bare fire-fem meter fra oss -  så jeg fikk sett ordentlig på den. Først var jeg ikke helt sikker på om det var rev eller en katt, for den var ikke så stor. Som en ekstra stor katt kanskje. Den var veldig lys brun, men på haletippen så var den skikkelig fin og hvit. Den spratt over stien og inn til venstre skrått gjennom den nedre hestehagen og opp i den øverste. Og der stoppa'n og ble stående og se på oss. Hector hadde løpt etter'n gjennom den første hestehagen, men stoppa når han kom til gjerdet ved den øverste fordi jeg da også ropte på ham og det var trangere å komme gjennom gjerdet der enn i den nederste hagen. Reven ble stående og se på oss - sikkert 10-15 sekunder - før den løp innover på jordet og forsvant inn i en bitteliten skog som ligger mellom jordet og gangveien på baksiden. Nå skjønner jeg hvorfor Hector flere ganger har reagert da vi har gått forbi den lille skogen på gangveien. Noen ganger løp han til og med inn mot skogen mens han knurra. Store muligheter for at den reven har vært rundt der flere ganger mens vi har gått forbi.
Artig opplevelse.

Den som venter på noe godt.....

Tre gutter som "aldri" tigger venter på å få noe godt av Trond.

Bare litt ballfiksert

Hector kan lett bli en ballfiksert hund, for han elsker å leke med baller. Enten det er tennisballer eller større. Kan finne på å bære dem lange veier, til og med hele turen og helt hjem hvis det er en han liker spesielt godt.

Prince i naboblokka

Prince er en blanding av Labrador, Golden og Kongepuddel. Og Hector og Prince har kjent hverandre siden vi flytta til Hellerud for litt over et år siden, og de er gode kamerater som går veldig godt sammen. Prince oppfordrer alltid til lek, og det passer jo Hector stort sett  hver eneste gang. Når de treffes får de løpe fritt sammen og da går det i full fart. Prince bor sammen med Tassen som er en Cavalier king charles spaniel, og han er ikke av så altfor stor størrelse. Han er noe reservert overfor de to store som løper i vill fart, og holder seg heller litt i bakgrunnen. Denne gangen traff vi dem i en liten skog bak blokkene der vi bor.

Kim og Hector, og Tøffe-Theo kom seinere

Hver eneste dag går vi i parken midt på dagen. Kim er ofte der, og han har vel kanskje tatt over rollen fra Teddy som Hector's beste venn. Og Kim synes også at Hector er en topp lekekamerat. De er kort sagt bestiser eller BFF's som er så populært nå om dagen. Som regel kommer det også flere bikkjer mens vi er i parken, og denne gangen kom lille, tøffe Theodor. En Fransk Bulldog hvis alder fremdeles blir regna i uker. Ca. 13 av dem nå, tror jeg. På filmen er han vel 9 eller 10. Han er en skikkelig tøffing, og er ikke redd for å f.eks. ta ballen ut av munnen til både Hector og Kim.

Et lite tilskudd i naboblokka

Hun er en ca. 8 uker gammel engelsk Staffordshire Terrier og heter Lava. Og hun er blitt veldig glad i Hector. Han er jo så forsiktig når han leker med små hunder, enten det er valper eller de bare er små av vekst. Lille Lava er så tillitsfull, og man smelter jo bare når den lille krabaten kommer løpende og gjerne vil bli tatt opp og kost med. Vi ser fram til mange koselige møter med lille Lava.

.

"Lille" Junior

Vi har av og til møtt på en Leonberger når vi går til parken. Han er på besøk hos noen som bor i et hus akkurat der vi går inn i en liten skog før vi er inne i parken. Og i går da vi var på vei hjem fra parken begynner Hector å snuse ut i lufta i retning av huset. Vi er på den andre siden av veien, og Hector lukter at Junior som han heter - er inne i huset. De har lekt sammen flere ganger tidligere, og har alltid gått bra sammen. Så nå får Hector brynt seg på en som er mye større enn ham. Som regel er det omvendt. For Hector har blitt ganske så stor. Jeg har ikke veid ham siden han var 35.3 kg tung, og nå er han mye større og tyngre så det er ikke umulig at han veier bort i mot 40 kg nå. Men allikevel, sammen med Junior så blir han bare en smågutt. Junior er en skikkelig fin hund. Omtrent like gammel som Hector, en kjempeglad stor gutt. Den brune pelsen der hårene er sorte i enden gir Leonbergerne en dyp glød som jeg liker veldig godt. Det var lenge siden de hadde sett hverandre, men hadde tydeligvis ikke glemt hverandre. De koste seg verre. Ingen problemer, bare lek fra første stund.

Lille Bobbe (eller Bobben)

Bobbe er en 9-mnd gammel valp som vi ofte treffer på når vi er ute. Han bor tre blokker ovenfor oss og er fullstendig i hundre hele tia. De leker kjempebra sammen, og endelig har jeg fått satt sammen en liten video av dem. Dette var første gang vi traff dem i Skøyenparken, som regel finner vi dem på turvei-runden som går bak blokka der vi bor. I dag var det masse barn - og en god del voksne også - som var ute i finværet for å ake i parken. Når sola har gått ned kommer kulda, men da vi var der på dagen varma sola nesten så man fikk påskefølelse.

En liten hjerteknuser

Vi møtte en liten Cocker Spaniel-valp idag. Den var rundt 12 uker mener jeg å huske de sa. Hector var nok litt stor for den lille krabaten når han fikk lov til å gå bort og hilse på. Men da jeg ba Hector om å legge seg ned ble det litt mindre skummelt. Og Hector er jo bare så flink. Stort sett går han løs, og når vi så denne valpen ba jeg Hector om å gå på plassen sin. Han går fint der, men må av og til snakkes til så han holder seg der. Men allikevel, han er jo bare 16 mnd og full av liv. Så jeg synes han er veldig flink.

Spesielt lys i parken

Da vi gikk i parken idag var det tåke. Sola skinte av og til gjennom og jeg fikk tatt noen bilder med det spesielle lyset som blir når sola skinner bak tåka. Bildene blir ikke de aller beste med mobiltelefonen, men de blir ganske brukbare når man får fiksa litt på dem i Adobe Lightroom.

En kjempestor Toller-Retriever

Den "nye" retriever-rasen, Nova Scotia duck tolling retriever - eller bare Toller,  kom til Norge allerede i åttiårene. Mens det er først nå de siste tre-fire årene som den virkelig har fått stor utbredelse. Den er som regel en middels stor hund med en vekt på opptil 23 kg for hannhunder, mens Tobias som vi møtte veide over 10 kg mer. Vi hørte om han for noen dager siden av faren til Teddy, så vi ville se om vi kunne finne ham vi også. Og han var ute i hagen der han bor. De første minuttene gikk de litt stivbeinte rundt hverandre, men etter hvert begynte de å leke. Tobias er to år gammel, og av og til når Hector møter mer eller mindre jevngamle han ikke kjenner fra før så brysker'n seg litt før de finner ut hvor de er i forhold til hverandre. De fikk ikke lekt så lenge før vi gikk videre, men det så ut som de likte hverandre og kunne godt ha holdt på en time eller to sammen. Men det fikk bli en annen gang.