Fin tur i Østmarka

Lenge siden vi har vært i skogen, så når vi allikevel skulle innom Kim på Oppsal (og etter at Hector stadig maste om å gå oppover mot skogen på veien opp til Kim) da måtte vi selvfølgelig gå en tur inn i marka også. Tydelig at han livner til når han kommer i skogen. Da løper han mye foran og jeg ser at han ikke bare rusler avgårde og liksom ikke er så veldig interessert i hva som er rundt ham. Han svømmer mange ganger ut etter pinner jeg kaster i vannet. Er selvfølgelig ekstra stas når pinnene blir kasta ut i vann så han må svømme etter dem, i stedet for når han løper hjemme på gressplenen. Formen hans er litt opp og ned om dagen. En dag er han slapp som bare det. og neste kan han løpe og være i full fart.

Stadig litt slankere

Jeg veide Hector hos veterinæren igår og han hadde gått ned enda mer. Nå er han nede i 44kg blank. Fire kg til og målet er nådd. Han var oppe i 47kg, så 3 kilo har blitt borte. Mye ble borte fordi han har spist så lite nå mens det har vært så varmt. Gjelder å fortsette selv om han nå har fått igjen mye av matlysta.

Kjempehumør

idag tidlig på morgenturen var Hector i kjempehumør. Han hoppa og spratt og lekte med ting han fant ute. Og jeg fikk se hvor fort han virkelig kan løpe. På gressplenen bak huset la han femti meter bak seg i løpet av etpar s

ekunder. Tenk om han kunne vært sånn hele tia.

Hos veterinær Torill Moseng

I dag gikk vi ned til veterinær Torill Moseng (fra TV2) som bare ligger en kort gåtur herfra. Og Hector på vekta igjen, og denne gangen hadde han gått ned den kiloen han gikk opp forrige gang. Så nå er det tilbake til 46 kg. Hun tok tempen på han, fordi jeg synes han alltid har virka noe varm når jeg tar fingertuppene inn gjennom pelsen og på huden hans. Og selv om det var litt varmt idag og vi nettopp hadde gått hjemmefra, så hadde han 39,4 gr som visstnok så godt som blir regna som feber. Så jeg skal kjøpe et termometer og begynne å sjekke tempen hans. Torill tok også en blodprøve for å få sjekka fordøyelse, og lyste også i øynene samtidig som jeg nevnte at han har fått noe pigment utafor iris på begge to. Det er vanlig sa hun at hunder får det etter hvert. Ikke noe problem. Og øynene så veldig bra ut mente hun. Hun syntes det var bra han kvikna til når han kom i skogen, og oppfordra meg til å gå der så ofte som mulig. Og det gjør jeg. Og bare se under: ser fornøyd ut der han står så fint oppå steinen.

Tre fine turer til Skøyenputten i Østmarka siste uka

Tok endelig en tur  i skogen med Hector. Har sett for meg at han blir helt ferdig (sliten) bare å gå opp til skogkanten herfra, selv om det bare er ca 20 min å gå slakt oppover. Da vi gikk dit første turen i forrige uke var han litt slapp på veien opp, men når han kom inn i skogen kvikna han til og løp foran meg til vi kom fram til Skøyenpytten. Der forsvant han bort til den ene enden der det er en sandstrand, og sto der og venta på at jeg skulle kaste en pinne i vannet. Han badet mange ganger før vi skulle gå tilbake og ville nesten ikke gå hjemover. Jeg tok en ny tur to dager etter, og han koser seg ekstra når vi går i marka.

På mandag ble vi med Teddy og Trond en tur rundt Ulsrudvann. Han badet selvfølgelig også da, mens Teddy er fornøyd med å gå uti til buken. Idag dro vi til Skøyenpytten igjen, og Hector badet mange ganger. Og jeg hadde ganske mange stopp på veien hjem fordi han helst ville være igjen i skogen.

Nevner ikke flere epilepsianfall !!

Nå har Hector hatt såpass mange anfall - 16 stykker de siste 14-15 mnd - at det ikke er noe nytt lenger. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke skrive så mye om dette lenger. Det er ordentlig vondt når det skjer, og livet mitt med en HG har blitt noe helt annet enn det jeg så for meg. Siste måned fikk han fire stykker, alle på verandaen og i forbindelse med søvn. Virker som det slår til enten mens han sover, eller han våkner og det skjer omtrent umiddelbart. Jeg kjemper for å få han ned i vekt, for han veide helt opp i 46,8 kg for halvannen mnd siden. Nå har jeg skifta fõr. Fra dyrt veterinær-slankefór til et billig merke som heter Brit. Der koster lightutgaven godt under halvparten i forhold til veterinærfóret. Og for første gang har han gått ned nesten en kg. Og det ser ut som han fungerer godt på det også.

ENGLISH:

Now Hector had so many epileptic seizures - 16 the last 14 months - there is nothing new anymore. Last month he had four of them, all on the front porch and during sleep.  Seems like he gets it either while sleeping or when he wakes up, and then it happens almost immediately.

Mer enn 1 mnd uten epilepsianfall

Siste var den 21 februar, et lett anfall ute på verandaen denne gangen også. Det må ha vært et veldig lett et fordi jeg merka det ikke før det var over, selv om det bare var toppen 2 minutter siden jeg sist kikka ut på verandaen. Jeg så han var litt småforstyrra der ute, og når jeg åpna døra og slapp ham inn så prata og klynka han en god del. Som han alltid pleier rett etter et anfall.
I forrige uke var vi hos veterinæren og kjøpte en ny type slankefór med 7% fett isteden for 9% som det er i den vi har brukt inntil nå. Samtidig veier jeg Hector når vi er innom der, og denne gangen hadde han gått opp til 46,3 kg. Nesten én kg mer enn forrige gang han ble veid. Får se nå om det hjelper med det nye fóret, hvis ikke tror jeg at jeg muligens skal prøve Troll sitt slankefór i steden for Royal Canin som jeg bruker nå. Troll-fóret inneholder også bare 7% fett. Det er mye billigere, og i tillegg så blir det levert på døra. Før han begynte med slankefór spiste han Troll. Det er mye mindre "fyllmasse" i Troll-fóret enn i annet sammenlignbart fór, så hunden skal også da ha mindre av det og det kommer også mye mindre ut igjen. Jeg erfarte at med et annet fór skulle Hector ha så mye som 560gr pr dag, mens av Troll skulle det bare være ca 400gr.

Enda et lite anfall

Igår morges, torsdag 07. februar klokka kvart over fire, våkna jeg av noen lyder fra verandaen. Kikker ut mellom gardinene og der ligger Hector på madrassen sin midt i et epilepsi-anfall. Dette var også et ganske lett anfall for alt er over i løpet av et par minutter. Og som vanlig blir han urolig og oppgjaget etterpå. Leter etter mat i matskåla og stresser fram og tilbake i leiligheten, før jeg tar han med en liten tur ut. Etterpå oppfører han seg normalt resten av dagen.

Et nytt, lite epilepsianfall

På morgenen den 15 januar våkner jeg av noe som foregår i stua. Jeg står opp og drar forsiktig opp skyvedøra, og da ser jeg Hector midt i et anfall liggende på siden rett utafor døra. Kikka på klokka samtidig, og når anfallet var ferdig hadde det ikke gått mer enn oppunder 2 minutter. Og jeg er overbevist om at anfallet nettopp hadde starta da jeg våkna. Et forholdsvis lett anfall, og når det var ferdig dro jeg døra forsiktig opp og prata til ham. Han kjente meg igjen med én gang nå, og usikkerheten når han våkner varer bare noen sekunder. Han blir litt oppskjørta og går rundt og prater på HG-vis samtidig som han vil ha kontakt. Hvis det kan holde seg stabilt på maksimum ca ett anfall hverannen mnd og de ikke er så voldsomt kraftige, synes veterinæren at han fint kan leve med det. Og mange andre hunder lever både fint og lenge med sykdommen. Her om dagen hørte jeg om en som ble 14. Bare anfallene ikke eskalerer i antall vil jeg tro at Hector kan leve i mange år.