Hector - 8 epilepsianfall i alt siden mars

Den 18 og 19 november kom de to siste anfallene, med bare 8 timers mellomrom. Det første starta i heisen på vei opp søndag kveld, og han kom seg akkurat ut av heisdøra før det satte igang. Et forholdsvis lett et, som jeg også fikk filma ett minutt av slutten på selve anfallet med mobiltlf. Når det var over og han hadde reist seg opp så han at jeg satt på gulvet et par meter unna. Han prøvde først å gå vekk fra meg, men der var veggen i oppgangen så han snudde og gikk til siden for meg - og akkurat da kjente han meg igjen. Man ser det tydelig på videoen; ørene står rett opp når han er usikker og ikke vet hva som foregår, men med en gang han kjenner meg igjen legger ørene seg helt flatt og han klynker og prater mens han kommer og hilser. Fra han kommer til seg sjøl og til han kjenner meg igjen går det nå ikke mange sekundene, så det er jo bra. I en situasjon han får et anfall hvor vi er ute og han går løs som han pleier, så er det nå ikke så stor sjanse for at han stikker av fordi han ikke kjenner meg igjen slik som etter de to første anfallene og han stakk langt avgårde.

Det neste og åttende anfallet skjedde bare 8 timer seinere mandags morgen. Ute på verandaen, og det er mulig at han fikk det mens han sov. Jeg merka bare at det hadde starta og han lå på siden og rista. Et litt kraftigere enn det forrige og det tok litt lengre tid før han kjente meg igjen etter han reiste seg opp. Jeg satt på gulvet innenfor verandadøra mens han da var på utsiden. Jeg åpna forsiktig opp døra og prata lavt og rolig til ham. Skeptisk først men etter 10-20 sek kjente han meg igjen og jeg kunne åpne døra helt.

Seinere på dagen ringte jeg veterinær Torill Moseng og hun mente vi skulle sette opp dosen med Fenemal fra 150 mg til 250 mg pr. døgn. Jeg mistenkte at han ville bli enda slappere enn han var på 150mg, men selv etter å ha begynt med nesten dobbel dose så er han ikke blitt mer slapp. Faktisk så er han nå ganske så i form når vi er ute. Han løper mere enn tidligere, og han leker også mer.

Fordi han både er kastrert, går på medisiner for epilepsien og han også er rolig av natur så er han blitt litt for tung. Begynte med slankefór når jeg fant ut at han veide 44 kg. Etter første 12-kilos sekken gikk han opp 2 kilo til, men etter den andre så hadde han gått ned igjen en halv kilo. Det synes ikke så godt at han er for tung, er bare litt rund over rumpa. Jeg prøver å være hard og ikke gi for mange godbiter, og av slankematen får han kun de 370 g han skal ha pr. dag. Og kanskje nå når det ser ut til at han blir litt mer aktiv så vil han gå ned enda mer. Det er i hvert fall å håpe på.

Nye epilepsianfall

Så har Hector hatt to nye anfall. Det  første av dem - det fjerde i alt - kom 13 dager etter det tredje. Akkurat som nr 2 også kom 13 dager etter det første. Det fjerde skjedde i garasjen på samme sted som det tredje, rett før vi skulle ut på kveldstur rundt midnatt, denne gangen. I motsetning til de tre første som skjedde på morgenen. Noe kraftigere anfall enn forrige men samme reaksjon rett etterpå: han kjenner meg først ikke igjen og begynner å småknurre og bjeffe mens jeg går innover i garasjen med ryggen til ham. Etter et par minutter kommer han til seg sjøl og så plutselig kjenner han meg igjen. Kommer bort og piper og snakker masse. Vi har fått svar på blodprøvene han tok etter det tredje anfallet, og de var helt fine. Nå har han tatt en ny blodprøve for å sjekke hvor mye medisin han har i blodet. Jeg gikk opp til 150 mg pr. døgn etter han fikk det fjerde anfallet, men det er fremdeles lite i forhold til andre. Det fjerde anfallet fikk han den 21. august, og så igår - 15. oktober - fikk han et nytt mens han lå ute på verandaen sin og sov. I halv tolv tiden på kvelden, etter at vi egentlig hadde gått kveldstur. Jeg hadde satt dekoder'n på pause og holdt på med noe på pcen, da jeg hører kraftig banking i verandaglasset. Han ligger på siden inntil glasset med kramper. Jeg løper ut i jakka for å hente de tre sprøytene med flytende stesolid han skal ha rektalt hvis anfallet ikke går over. Jeg står på innsiden av verandadøra og ser at han kommer til seg sjøl etter et par minutter, og når han ser meg så bjeffer han et par ganger fordi han ikke kjenner meg igjen. Men jeg åpner døra noen sekunder etterpå, og da kjenner han meg igjen og kommer pipende/snakkende inn i leiligheten. Han er ikke slått ut etter anfallene som ofte visstnok er vanlig, men er i full gang og vil gjerne gå ut. Men han har vært ganske slapp idag og har ligget i senga mi, noe han aldri gjør ellers. Vi var innom Teddy en tur på dagtid, og fordi han ikke hadde sett ham på et par dager var han ganske så igang når vi var på besøk hjemme hos ham i hagen hans. Han er bare så glad i den bikkja og eier'n hans. Nå håper jeg at det ikke kommer flere enn max et par anfall før mars neste år. Har hørt at veterinærer godtar 3 - 5 anfall pr år som normalt selv om de går på medisiner. For hvis han blir slappere med høyere dose medisin, så vil han bli altfor slapp og jeg burde kanskje prøve å finne en annen type eller annet merke medisin for å se om han reagerer bedre. En enda slappere Hector vil absolutt ikke være bra.

Hector på verandaen sin !

Den nye Nokia 808 PureView mobiltelefonen tar knallgode bilder og video. Bildene med opptil 33,6 effektive megapixler i 16/9-format (eller 38,4 med 7152px x 5368px i 4/3-format) som gir 7728px x 4354px. Bildet under ble tatt med PureView innstilling som nedskalerer til 8,3 - (event. 5 eller 2 megapixler). Da får det oppløsning på 3840 x 2160 i 16/9. Bildene kan gi ganske så store filer, opptil godt over 20 Mb i full oppløsning pr. bilde. Men du kan zoome inn veldig mye, og det blir helt skarpt.

Sendt fra JP's Nokia 808-telefon

Nytt epileptisk anfall - hans tredje !

Hector fikk sitt tredje epileptiske anfall tidlig om morgenen onsdag 8. august. Det skjedde også denne gang idét vi skulle ut på morgenturen hans litt over klokka seks, men denne gangen inne i garasjen. Han hadde på seg selen og jeg tok ham også i lenka. Da han kom til seg sjøl etter ca ett minutt kjente han meg ikke igjen og knurra litt mot meg, før han begynte å bjeffe og dro meg innover i garasjen. Jeg fulgte etter med ryggen til, og når vi kom innerst fikk jeg ham til å gå mot utgangen igjen. Vi kom 20 meter og da plutselig kjente han meg igjen. Han er ikke noe utkjørt etter disse anfallene, som jeg har forstått mange andre med epilepsianfall er. Men han er veldig slapp av den medisinen han får.
Vi dro til veterinær Torill Moseng - som er på TV2's God Morgen Norge av og til - tirsdag 14. august. Forrige gangen hos veterinæren, etter de to første anfallene, var vi hos dem jeg har brukt tidligere - Nittedal Dyreklinikk. Vi fikk ingen informasjon der i det hele tatt om epilepsi. Måtte omtrent dra ordene ut av veterinæren som undersøkte Hector. Og det hun sa var bare: vi får sette ham på Fenemal da, fordi det er jo ikke noe greit så lenge han ikke kjenner deg igjen etter et anfall. Ikke noe tilbud om å ta blodprøver for å kanskje finne noe eller muligheten for å ta MR, ikke noe tilbud om oppfølging. Hos Torill Moseng var det noe helt annet. Vi satt først og prata i nesten en time, før hun tok to forskjellige blodprøver av Hector. Hun mente det nå var viktig å ha en plan framover og at jeg har kontakt med henne jevnlig om hvordan det går. Fant jo også fort ut at han er noen kilo for tung blitt. Nå veide han hele 44 kilo, og hun mente rundt 35 - 37 burde være nok. Så han er nå på diett. Dvs. han får kun de foreskrevne 395 gr Troll Elite tørrfõr pr dag og så godt som ingen godbiter. Om noen dager kommer svarene på blodprøvene, og hvis det ikke kan finnes ut noe fra disse skal han kanskje ta MR. Det finnes bare ett sted i Norge der de gjør det på hunder, og det er på Jeløya ved Moss. Må bare undersøke hos Agria Forsikring om de vil dekke det, for det koster sannsynligvis oppunder ti tusen. Jeg har hørt de har dekket to skanninger på en annen hund, så jeg har stor tro på at de betaler også for Hector.

Hector har hatt to epilepsianfall

Som jeg har skrevet i nyhetsrullen på Hector's Hule så har Hector nå hatt to epilepsianfall med 13 dagers mellomrom. Det første var ikke så veldig kraftig, men når han våkna etter halvannet til to minutter så kjente han meg ikke igjen. Han knurra og var redd, og stakk av etter noen sekunder. Han løp langt, og det var bare flaks at vi fant ham igjen etter ca. en times tid. Når han våkna opp etter det andre anfallet - det varte litt lenger og var kraftigere enn det første - så kjente han meg heller ikke igjen og knurra og bjeffa mot meg før han løp oppover veien inne på fortauet. Det var tidlig om morgenen og nesten ikke folk ute, og han løp inn fra veien og inn mellom blokkene et par hundre meter ovenfor der det er noen store gressplener og en turvei. Søster og svoger kom med bil, og vi så ham bak en av blokkene etter å ha kjørt rundt i nabolaget i ca. 15 minutter. Og når han da så meg var han først litt engstelig men kom fort bort til meg og pratet og pep i lang tid etterpå.
Vi var hos veterinær tirsdag 3. mars. Hun mente at fordi han ikke kjente meg igjen og også hadde stukket av etter anfallet så burde han starte på medisin først som sist. Vanligvis pleier de og se an hunden litt videre hvis den bare har hatt to anfall. Så han ble satt på det miste de pleier å gi til hunder - 1 mg Fenemal pr. kilo hund 2 ganger i døgnet, så får vi se hvordan det utvikler seg. Man gir inntil 8 mg Fenemal pr. kg hund 2 ganger i døgnet til hunder som har kraftige og/eller ofte anfall.

Nå har det gått 4 og en halv uke siden det siste anfallet, og alt har vært helt bra. Men han blir litt slapp av medisinene han får, og han løper ikke så mye som han pleide å gjøre før.

Rundt Ulsrud

Igår og idag - tirsdag 27. mars og onsdag 28. mars -  ble vi med Trond og Teddy i Østmarka. Vi gikk rundt Ulsrudvann begge ganger, og nå er det ikkeno snø eller is igjen i marka. Det kommer til å bli mange fine turer fra nå av.