Små historier om den Hvite Gjeterhunden Hector, og hva vi opplever når vi er ute på tur.

onsdag 17. oktober 2012

Nye epilepsianfall

Så har Hector hatt to nye anfall. Det  første av dem - det fjerde i alt - kom 13 dager etter det tredje. Akkurat som nr 2 også kom 13 dager etter det første. Det fjerde skjedde i garasjen på samme sted som det tredje, rett før vi skulle ut på kveldstur rundt midnatt, denne gangen. I motsetning til de tre første som skjedde på morgenen. Noe kraftigere anfall enn forrige men samme reaksjon rett etterpå: han kjenner meg først ikke igjen og begynner å småknurre og bjeffe mens jeg går innover i garasjen med ryggen til ham. Etter et par minutter kommer han til seg sjøl og så plutselig kjenner han meg igjen. Kommer bort og piper og snakker masse. Vi har fått svar på blodprøvene han tok etter det tredje anfallet, og de var helt fine. Nå har han tatt en ny blodprøve for å sjekke hvor mye medisin han har i blodet. Jeg gikk opp til 150 mg pr. døgn etter han fikk det fjerde anfallet, men det er fremdeles lite i forhold til andre. Det fjerde anfallet fikk han den 21. august, og så igår - 15. oktober - fikk han et nytt mens han lå ute på verandaen sin og sov. I halv tolv tiden på kvelden, etter at vi egentlig hadde gått kveldstur. Jeg hadde satt dekoder'n på pause og holdt på med noe på pcen, da jeg hører kraftig banking i verandaglasset. Han ligger på siden inntil glasset med kramper. Jeg løper ut i jakka for å hente de tre sprøytene med flytende stesolid han skal ha rektalt hvis anfallet ikke går over. Jeg står på innsiden av verandadøra og ser at han kommer til seg sjøl etter et par minutter, og når han ser meg så bjeffer han et par ganger fordi han ikke kjenner meg igjen. Men jeg åpner døra noen sekunder etterpå, og da kjenner han meg igjen og kommer pipende/snakkende inn i leiligheten. Han er ikke slått ut etter anfallene som ofte visstnok er vanlig, men er i full gang og vil gjerne gå ut. Men han har vært ganske slapp idag og har ligget i senga mi, noe han aldri gjør ellers. Vi var innom Teddy en tur på dagtid, og fordi han ikke hadde sett ham på et par dager var han ganske så igang når vi var på besøk hjemme hos ham i hagen hans. Han er bare så glad i den bikkja og eier'n hans. Nå håper jeg at det ikke kommer flere enn max et par anfall før mars neste år. Har hørt at veterinærer godtar 3 - 5 anfall pr år som normalt selv om de går på medisiner. For hvis han blir slappere med høyere dose medisin, så vil han bli altfor slapp og jeg burde kanskje prøve å finne en annen type eller annet merke medisin for å se om han reagerer bedre. En enda slappere Hector vil absolutt ikke være bra.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar